Om Læringsbiblioteket

Det er gjennomført omfattende og systematiske litteratursøk og lagt stor vekt på å finne fram til de mest relevante artiklene som oppsummer den internasjonale kunnskapen på feltet. Læringsbiblioteket er utviklet som en del av Program for forskning og digitalisering ved OsloMet. Faglig ansvarlig: Jens-Christian Smeby. Biblioteket er under utvikling og inntil videre begrenset til helsefag. For mer informasjon se vårt formålsdokument.

Metode

I teksten under finner du en presentasjon av hvordan vi kontinuerlig jobber for å legge til nytt innhold i Læringsbiblioteket. Klikk på bildet under for å komme til det avsnittet du vil lese mer om, eller scroll ned til for å komme til hele metoden.

Inklusjonskriterier

Det vil til enhver tid være tre aspekter som er gitt på forhånd, og som utgjør det felles grunnlaget for innholdet i databasen. Disse er:
  1. Systematiske oversikter: Vi ønsker å identifisere systematiske oversikter. Her mener vi oppsummert kunnskap som har en tydelig definert problemstilling, en dokumentert og transparent søkehistorikk, tydelige inklusjons- og eksklusjonskriterier, kvalitetsvurdering av inkluderte studier og en samlet analyse (Petticrew, M., og Roberts, H. (2008). Systematic reviews in the social sciences: A practical guide. Oxford: John Wiley og Sons).
  2. Helsefag ved OsloMet: Ettersom det finnes såpass store mengder med forskning og vi er spesielt interessert i undervisning som gis til studenter ved OsloMet – storbyuniversitetet, har vi valgt finne forskning hvor populasjonen tilsvarer studenter på en av de helsefaglige profesjonsutdanningene OsloMet tilbyr. Det vil si:
    • Sykepleie
    • Fysioterapi
    • Ergoterapi
    • Ortopedi
    • Radiografi
    • Farmasi
    • Vernepleie
    • Tannteknikk
    • Samfunnsernæring
    • Prehospitalt arbeid
    • Bioingeniørfag
  3. Nyere forskning: Vår systematiske litteratursøk går tilbake til 2010. Skulle enkeltpublikasjoner av spesiell interesse fra før 2010 dukke opp utenom litteratursøkene, legger vi også til slike i databasen.
For hvert litteratursøk som utføres vil de tre aspektene over bli kombinert med en variabel. Det vil enten være et begrep, en metode, en pedagogisk tilnærming, eller lignende. Eksempler på slike er:
  • Blended learning
  • Flipped classroom
  • Gamification
  • Klikkere
  • MOOCs
  • App-er
Formålet med denne oppstykkingen er å få en jevn tilstrømning av forskning til databasen over tid. I tillegg gir denne fremgangsmåten mulighet for kjapt å innhente ny oppsummert forskning. Ettersom flere av variablene over er nært beslektede forventes et visst overlapp av identifisert forskning på tvers av litteratursøkene. Inklusjonskriterier for variablene blir utarbeidet underveis.

Litteratursøk

I sammenheng med inklusjonskriteriene er det visse elementer som går igjen også i litteratursøkene. For hvert enkelt litteratursøk vil delen av søket som identifiserer systematiske oversikter og delen som identifiserer forskning om et av helsefagene ved OsloMet være identiske med det som er gjort ved tidligere litteratursøk. Avgrensningen på språk og publiseringsår vil også være lik. Det som endres fra søk til søk vil være variabelen som beskriver metoden, pedagogikken, teknologien, med mer.
  • Dokumentasjon: Hvert litteratursøk vil bli dokumentert og gjort fritt tilgjengelig på en av nettsidene i tilknytning til databasen. Slik standardisert og dokumentert fremgangsmåte gjør det enkelt for andre å bruke de samme metodene som vi gjør, dersom de skulle ønske det.
  • Databaser: Det er de samme databasene vi inkluderer i hvert enkelt litteratursøk. For best mulig å dekke vårt tema, det vil si bruk av digitale undervisningsformer for å øke læring hos helsefaglige studenter, har vi valgt å utføre søkene våre i disse databasene:
    • Medline
    • Embase
    • The Cochrane Library
    • Epistemonikos
    • Cinahl
    • ERIC
    • Education Source
    • Teacher Reference Center
    • Web of Science
    • Scopus
  • Systematiske oversikter: Vi har benyttet et metodefilter for å finne systematiske oversikter. Det er dessverre ikke alle systematiske oversikter som blir navngitt eksplisitt med publikasjonstypen i tittelen som «The effect of this intervention on this outcome: a systematic review». Derfor har vi utviklet et metodefilter for å identifisere systematiske oversikter i de forskjellige databasene. Dette filteret er basert på metodefiltrene utviklet ved McMaster University i Canada.

Seleksjon

Når litteratursøket er utført vil referansehåndteringsprogrammet EndNote bli brukt til å fjerne dublettene fra litteratursøket. De gjenstående, unike referansene vil gå videre til selve seleksjonsprosessen, som utføres med screening-verktøyet Rayyan (https://rayyan.qcri.org/). Inklusjon på bakgrunn av tittel og sammendrag: Første ledd i seleksjonsprosessen er at to personer uavhengig av hverandre vurdere hver enkelt referanse opp mot inklusjonskriteriene ut fra informasjonen som er tilgjengelig i tittel og sammendrag til hver identifisert artikkel. Dersom det skulle oppstå uenighet rundt inklusjon, vil en tredjepart bli konsultert. De referansene som går videre til neste trinn er de som er vurdert som relevante eller kanskje relevante. Inklusjon på bakgrunn av fulltekst: Etterfølgende vil fullteksten til de relevante og kanskje relevante artiklene bli innhentet og en ny seleksjonsrunde blir gjennomført basert på fulltekstene. Også her vil to personer uavhengig av hverandre vurdere hver enkelt systematiske oversikt opp mot inklusjonskriteriene for enten å inkludere eller ekskludere den. Som i forrige seleksjonsrunde vil en tredjepart også her bli trukket inn, dersom det skulle oppstå uenighet. Ferdigstilt inklusjon: Når gjennomlesningen av fulltekst er gjort, er det klart hvilke av de identifiserte systematiske oversiktene som omhandler digitalisering og læring innen helsefagene. Alle systematiske oversikter har altså enten har blitt inkludert eller ekskludert. Det er dermed klart til neste trinn for de inkluderte systematiske oversiktene, selve kvalitetsvurderingen. Dokumentasjon av seleksjonsprosessen: For å gi overblikk over seleksjonsprosessen knyttet til hver enkelt utvidelse av databasen, benytter vi et PRISMA-skjema for å dokumentere valgene som er tatt underveis (Moher D, Liberati A, Tetzlaff J, Altman DG, The PRISMA Group (2009). Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and MetaAnalyses: The PRISMA Statement. PLoS Med 6(7): e1000097). PRISMA-skjemaet illustrerer hvor mange treff litteratursøket identifiserte, hvor mye som gjenstod etter dublettene var fjernet, hvor mye som ble ekskludert på bakgrunn av tittel og sammendrag, hvor mye som ble ekskludert etter gjennomgang av fulltekst og hvor mange systematiske oversikter som gjenstod til slutt for inklusjon i databasen.

Kvalitetsvurdering

Etter seleksjonsprosessen er neste skritt å vurdere kvaliteten til de inkluderte systematiske oversiktene. Kvalitetsvurderingen baserer seg på et forhåndsdefinert sett med kriterier, som peker ut områder hvor systematiske oversikter ofte kan være metodologisk svake og dermed muligvis påvirke resultatene og konklusjonen. Ved å gjennomgå teksten for å identifisere kilder til åpenbare systematiske skjevheter, blir det enklere i etterkant å vite hvor pålitelige resultatene er og om den systematiske oversikten er mest til inspirasjon eller etterlevelse. Hver systematisk oversikt blir kvalitetsvurdert av to personer. Dersom det skulle oppstå uenighet rundt noen av kriteriene blir en tredjepart konsultert. Skjemaet som benyttet til kvalitetsvurderingen er utformet for å kunne fungere som et enkelt verktøy for å si noe om systematiske oversikters kvalitet. Det er i stor grad inspirert av følgende to verktøy:

Beskrivelse

Selv om all forskningen som lastes opp i databasen vil ha det til felles at det er systematiske oversikter med en studentpopulasjon innen helsefagene og det på en eller annen måte dreier seg om digitalisering og læring, så vil det antakeligvis være svært varierende problemstillinger som behandles i de forskjellige systematiske oversiktene. Derfor vil det for hver enkelt systematisk oversikt bli utarbeidet en norskspråklig beskrivelse som kortfattig oppsummerer hva det sentrale er i nettopp denne artikkelen. Det kan både dreie seg om formålet med artikkelen, hvilket fagfelt den henvender seg til, hvilket nivå den henvender seg til, hvilke nye teknologiske verktøy forfatterne har undersøkt, eller lignende. Målet med denne beskrivelsen er å gi ytterligere informasjon i tillegg til tittel og sammendrag, som gjør det enklere å vurdere om fullteksten er relevant å oppsøke for ens eget vedkommende.

Registrering

For hver enkelt systematisk oversikt om inkluderes i databasen vil det bli registrert en del beskrivende informasjon i henhold til et forhåndsdefinert meta-data-skjema. Dette inkluderer informasjon som tittel, forfattere, institusjonstilknytning, tidsskrift, volum, heftenummer, sidetall, artikkelsammendrag, oppsummert kvalitetsvurdering, beskrivelse og lenke til fulltekst. Formålet med dette skjemaet er todelt:
  1. Å registrere informasjon om hver enkelt systematiske oversikt for opplastning til databasen
  2. Å registrere dataene i et standardisert skjema som gjør det enklere på et senere tidspunkt å kopiere eller flytte innholdet fra denne databasen til andre databaser.

Publisering

Siste ledd i prosessen er publisering av registrerte data knyttet til hver enkelt systematiske oversikt som er inkludert i databasen. Dette leddet er av mer teknisk karakter og består rett og slett i å laste opp nye innførsler som skal formidles gjennom databasen. Hovedsakelig vil oppdateringer til databasen kun bestå av nytt innhold, men i noen tilfeller kan det tenkes at eventuelle justeringer må gjøres med databasen for å gjøre gjenfinning enklere. For eksempel, dersom bruk av 3D-hologrammer blir utbredt som teknologisk hjelpemiddel, vil databasens grensesnitt bli oppdatert til å omfatte også dette alternativet blant filtreringsmulighetene. Frekvens: Hyppigheten av oppdatering av databasen vil antakelig være preget av to hovedaspekter:
  1. Kapasitet i arbeidsgruppen til å utvide databasen med nye metoder, teknikker og lignende.
  2. Om det har blitt publisert ny forskning som har blitt identifisert.
«Nytt med denne oppdateringen»: Når det blir lastet opp større innholds-oppdateringer til databasen vil det bli publisert en nyhetsoppdatering som beskriver hovedtrekkene i den nye forskningen som er lastet opp. Tilgang til fulltekst: I den grad det er mulig vil alle referanser som lastes opp bli utstyrt med en lenke til fulltekst. Noen ganger vil det være med lenking til doi, andre ganger direkte til et nettsted eller en pdf. Hva vi har mulighet for å lenke til vil variere fra referanse til referanse. Ansatte i UH-sektoren vil i de fleste tilfeller ha tilgang gjennom institusjonens abonnementer, ellers kan fulltekst bestilles gjennom institusjonens bibliotek. Send oss gjerne tips: Dersom du kommer over systematiske oversikter innen en problemstilling du mener er dekket av databasene overordnede tema, så send oss gjerne et tips. Så vurderer vi oversikten for inklusjon i databasen.
LUKK
preloader