Academic outcomes of flipped classroom learning: a meta-analysis

Publikasjonsår : 2018 | Innleggsdato: 2019-04-16
Legg tilFjern
Legg til

Beskrivelse

Artikkelen sammenligner flipped classroom med forelesningsbasert undervisning innen ulike helsefag, samt annnen høyere utdanning. Et utgangspunkt er mangelen på konsistente resultater i tidligere oppsummeringer og resultatene i denne forskningsoppsummeringen diskuteres opp mot disse. De fant en generell positiv effekt av flipped classroom på tvers av alle studiene, men ingen effekt på strukturert klinisk eksaminering. De fant heller innen effekt innen RCT-studier, studier foretatt utenfor USA, sykepleie og andre helseutdanninger. Resultatmålene fokuserte i svært begrenset grad på adferdsendring. Effekten av flipped classroom synes å være klarere i studier foretatt i de senere årene. Fremtidig forskning bør være mer metodisk robuste og ha et mer standardisert format for flipped classroom.

Forfattere: Chen, K. S., Monrouxe, L., Lu, Y. H., Jenq, C. C., Chang, Y. J., Chang, Y. C., Chai, P. Y.
År: 2018
Kilde: Medical Education, 52(9), 910-924
Sammendrag:

Context: The flipped classroom (FC), reversing lecture and homework elements of a course, is popular in medical education. The FC uses technology‐enhanced pre‐class learning to transmit knowledge, incorporating in‐class interaction to enhance higher cognitive learning. However, the FC model is expensive and research on its effectiveness remains inconclusive. The aim of this study was to compare the efficacy of the FC model over traditional lecture‐based (LB) learning by meta‐analysis.

Methods: We systematically searched MEDLINE, PubMed, ERIC, CINAHL, EMBASE, reference lists and Association for Medical Education in Europe (AMEE) conference books. Controlled trials comparing academic outcomes between the FC and LB approaches in higher education were considered eligible. The main findings were pooled using a random‐effects model when appropriate.

Results: Forty‐six studies (9026 participants) were included, comprising four randomised controlled trials (RCTs), 19 quasi‐experimental studies and 23 cohort studies. Study populations were health science (n = 32) and non health science (n = 14) students. The risk of bias was high (36/37 articles). Meta‐analyses revealed that the FC had significantly better outcomes than the LB method in examination scores (post‐intervention and pre–post change) and course grades, but not in objective structured clinical examination scores. Subgroup analyses showed the advantage of the FC was not observed in RCTs, non‐USA countries, nursing and other health science disciplines and earlier publication years (2013 and 2014). Cumulative analysis and meta‐regression suggested a tendency for progressively better outcomes by year. Outcome assessments rarely focused on behaviour change.

Conclusions: The FC method is associated with greater academic achievement than the LB approach for higher‐level learning outcomes, which has become more obvious in recent years. However, results should be interpreted with caution because of the high methodological diversity, statistical heterogeneity and risk of bias in the studies used. Future studies should have high methodological rigour, a standardised FC format and utilise assessment tools evaluating higher cognitive learning and behaviour change to further examine differences between FC and LB learning.

Metodisk kvalitetsvurdering:

Forskningsoppsummeringen har en klar og tydelig problemstilling, og det er godt redegjort for inklusjons- og eksklusjonskriterier både i tekst og tabell. Søket er godt dokumentert i tekst og i et PRSIMA flow diagram. I tillegg til relevante databaser er det søkt etter annen litteratur via litteraturlister og mer åpne søk. Bare artikler som sammenligner forelesningsbaserte og “flipped”-baserte modeller er inkludert. Hver inklusjon/eksklusjon er vurdert av minst to av forfatterne. Det er foretatt en metodisk vurdering av artiklene og det konkluderes med at for de fleste er det en stor fare for skjevhet. Dette førte likevel ikke til at noen av artiklene ble ekskludert. De 46 inkluderte artiklene er beskrevet med hensyn til type publikasjon, design (4 RCT, 19 kvasieksperimentelle og 23 kohort studier). De fleste av artiklene (27) er fra USA. 14 artikler omhandler ikke helsefag, mens 14 artikler omhandler medisin, 9 omhandler farmasi, 3 omhandler sykepleie og 6 omhandler andre helsefag. Resultatene av artiklene er sammenfattet med metaanalyser av subgrupper (design, utdanning og publiseringsår).

Tekniske verktøy: