Simulation in Occupational Therapy Curricula: A literature review

Publikasjonsår : 2017 | Innleggsdato: 2019-09-27
Legg tilFjern
Legg til

Beskrivelse

En bredt anlagt review av forskning om ulike typer simulering innen ergoterapi de siste 30 årene. Resultatene fra de inkluderte studiene presenteres relativt fyldig langs ulike dimensjoner for simulering: Skriftlige casestudier, video, rollespill, simulerende pasient (standardised patient), manikins, virtual reality og computerbaserte pasienter, og sammenlignende studier. Fokus er på erfaring snarere enn effekter.

Forfattere: Bennett, S., Rodger, S., Fitzgerald, C., Gibson, L.
År: 2017
Kilde: Australian Occupational Therapy Journal, 64(4): 314-327
Sammendrag:

Background/aim: Simulated learning experiences are increasingly being used in health-care education to enhance student engagement and provide experiences that reflect clinical practice; however, simulation has not been widely investigated in occupational therapy curricula. The aim of this paper was to: (i) describe the existing research about the use and evaluation of simulation over the last three decades in occupational therapy curricula and (ii) consider how simulation has been used to develop competence in students.

Methods: A literature review was undertaken with searches of MEDLINE, CINAHL and ERIC to locate articles that described or evaluated the use of simulation in occupational therapy curricula.

Results/findings: Fifty-seven papers were identified. Occupational therapy educators have used the full scope of simulation modalities, including written case studies (22), standardised patients (13), video case studies (15), computerbased and virtual reality cases (7), role-play (8) and mannequins and part-task trainers (4). Ten studies used combinations of these modalities and two papers compared modalities. Most papers described the use of simulation for foundational courses, as for preparation for fieldwork, and to address competencies necessary for newly graduating therapists. The majority of studies were descriptive, used pre-post design, or were student’s perceptions of the value of simulation.

Conclusion: Simulation-based education has been used for a wide range of purposes in occupational therapy curricula and appears to be well received. Randomised controlled trials are needed to more accurately understand the effects of simulation not just for occupational therapy students but for longer term outcomes in clinical practice.

Metodisk kvalitetsvurdering:

Problemstilling og bakgrunn presenteres på en tilfredsstillende måte. Det vises til at det er det begrenset med systematiske studier av simulering i ergoterapi. Hensikten er å beskrive forskning og evaluering av simulering i ergoterapi de siste tretti årene og hvordan simulering kan brukes for å utvikle studentenes kompetanse. Inklusjons og eksklusjonskriteriene er presentert i en tabell som også oppgir hvilke søkeord som er brukt. Søket er dokumentert på en tilfredsstillende måte i et PRISMA-diagram. Det oppgis hvilke databaser det er søkt i, men det virker ikke som det er brukt supplerende metoder for å identifisere relevant forskning. Søket resulterte i 605 potensielt relevante artikler og 57 artikler ble inkludert i reviewen. De inkluderte artiklene er presentert ut fra hva slags type simulering som er brukt og studiene er presentert i tabell og relativt bred omtale i tekst. Det skilles mellom: Skriftlige casestudier, video, rollespill, simulerende pasient (standardised patient), manikins, virtual reality og computerbaserte pasienter, og sammenlignende studier. Det synes ikke å vært foretatt noen kvalitetsvurdering av de inkluderte studiene og studier som ikke inneholder en evaluering er også inkludert. Studien gir således først og fremst en oversikt over forskning på feltet og erfaringene med de ulike formene for simulering. Det konkluderes med at studiene inneholder lite robust forskning som kan dokumentere effekter

Utdanning:
LUKK
preloader